Tromsdalen Kirke (Ishavskatedralen)
	Tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig og innviet i 1965. Et markant landemerke i unikt samspill med landskapet. Sammen med Tromsøbrua (åpnet i 1960) er Ishavskatedralen det mest kjente motivet fra Tromsø.
Polaria
	Oppført i 1998 som et opplevelsessenter tilknyttet Polarmiljøinstituttet. Vinneren av arkitektkonkurransen, JAF arkitekter fra Gjøvik, har latt seg inspirere av Ishavskatedralen og byens ishavstradisjoner.
Sjøgata 12
	Inngangsportal i typisk empirestil. Bygningen er oppført på 1830-tallet som kjøpmannsbolig. Sjøgata var lenge byens hovedgate. Her holdt byens mektigste handelsmenn til. Gateløpet fulgte strandlinjas krumning langs bukta mellom Skansen og kirka. På nedsiden av gata lå bryggene på stolper ut i sjøen, med krambua nærmest gata. På andre siden av gata tronte staselige bolighus, med uthus og sidebygninger på «baksiden» opp mot Storgata. På 1800-tallet var det stor grad av husholdsfellesskap mellom arbeidsgiver og ansatte selv om det var svært store forskjeller i boligstandard. Eieren med sin nærmeste familie bodde i romslige leiligheter vendt mot gata, mens tjenere og andre ansatte holdt til i bakgårder og på loft.
Vestregt. 61
	Vestregt. 61 er typisk for de litt senere og noe enklere empirebygningene i Tromsø. Stående panel er et trøndertrekk. Vestregata ble bygget ut på 1840- og 1850-tallet. Byggherrene tilhørte et lavere sosialt lag enn i Sjøgata og besto for det meste av mindre håndverkere og arbeidere. Husene var relativt store, men det meste av dem ble leid ut. Ved folketellingen i 1865 bodde det fire hushold med til sammen 11 personer i bygningen, i 1875 tre hushold med til sammen 17 personer. Den avbildete bygningen har høy autentisitet, dvs den er lite endret siden den ble oppført. Ikke vernet.
Storgt. 56
	Storgt. 56 ble tegnet av stadsingeniør Olav Ingstad og oppført i 1896. Det meste av fasaderekka på oversiden av Storgata ble opprinnelig bygget i empirestil, men ble i stor grad «modernisert» ved forrige århundreskifte. Mange av bygningene ble da påbygget i høyden og ble i tillegg forsynt med arker og fasadeelementer fra sveitserstil og historisme. Regulert til bevaring.
Kirkegårdsveien 19
	Bygget i 1892 som frittliggende villa utenfor bygrensen, langs det som den gang var hoved-veien over øya. Typisk sveitserstil med solid grunnmur, halvannen etasje, relativt bred bygningskropp, utkraget tak, midtstilt ark og veranda med fine utskjæringer. Ikke vernet.
Jonas Lies gt. 16
	Oppført i 1922 med stilpreg fra jugend og nyklassisisme. En fin representant for det nye boligidealet, hagebyen.
Skolegt. 26
	I siste halvdel av forrige århundre foregikk en sterk industrialisering innen trelastbransjen. Dette førte til et rikt utvalg av dreiede og utskårne bygningselementer som gjorde det enklere for folk flest å dekorere boligene sine. Denne type dekor kommer samtidig med sveitserstilen og blir et av kjennetegnene på den. Her er den utskårne gavldekoren med spir brukt sammen med vinduer som er preget av de etterfølgende stilarter, jugend og nyklassisisme.
Musikkpaviljongen, Rådhusparken
	Musikkpaviljongen er oppført i 1890 og et fint eksempel på den «snekkerglede» som blomstret på slutten av forrige århundre. Snekkerenes glede besto nok i stor grad av at han nå kunne få kjøpt ferdigproduserte bygningselementer som han tidligere hadde måttet lage for hånd. I Trondheimsområdet var det et par bedrifter som bl.a. produserte ferdighus for eksport, det er den ene av disse som har laget musikkpaviljongen. Paviljongen var med blant de bygningene som i sin tid ble flyttet til Hella. Et privat initiativ sørget for at den ble restaurert og ført tilbake til byen på begynnelsen av 1990-tallet.
Rektor Horsts gt. - Johan Jensens gt.
	Rektor Horsts gate og Johan Jensens gate i Hansjordnesbukta. Sosial boligbygging rett etter første verdenskrig. Husene og området er planlagt av stadskonduktør Peter Arnet Amundsen. Bygninger og bygningsmaterialer ble i stor grad hentet fra det nylig nedlagte Salangsverket, og er i den sammenheng et godt eksempel på gjenbruk, eller resirkulering. Husene er formet i nyklassisistisk stil og danner et trivelig bomiljø med gode utearealer.
Kongsbakken videregående skole - Skolegt. 16
	Kongsbakken videregående skole er tegnet av Peter Arnet Amundsen. Da den sto ferdig i 1924, ble den omtalt som et av landets vakreste skolebygg. Bygningen har en markant plassering i forhold til sentrumsbebyggelsen og ligger som et fondmotiv for enden av Fredrik Langes gate.
Grønnegt. 45 med eldre bebyggelse i forgrunnen
	Et «moderne høyhus» fra 1959, bygget som kombinert hybelbygg/anneks (til Grand Hotell). På denne tiden var den eldre trehusbebyggelsen i byen svært nedslitt. Drømmen om det moderne, lettstelte og vedlikeholdsfrie - gjerne etter amerikanske forbilder - var derfor sterkt. Det samme var behovet for å legge fortida bak seg, starte på nytt og bygge etter nye rasjonelle prinsipper. Bilen gjorde sitt inntog i byen og trengte parkeringsplasser. Da bygget ble oppført, brøt det sterkt med omkringliggende bebyggelse som var i 2-3 etasjer. Arkitekten søker dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser med følgende begrunnelse: «.. etter nøye overveielse av saken og konferanse med byggherren er jeg kommet fram til at en slik bebyggelse passer i strøket». I 1957 ble det gitt dispensasjon for oppføring av det bygget som må kunne karakteriseres som byens første høyhus, nemlig hybelbygget i Strandskillet 3, som ble oppført i 8 etasjer. Også Grønnegata 45 blir først godkjent med 8 etasjer. Kort tid etter blir det gitt en ny dispensasjon, slik at man kan få bygget en etasje til som skal inneholde spisesal.
Skippergt. 28
	Brødrene Johannesen. Forretningsbygg oppført i funkisstil etter tegninger av Reidar Kollstrand. Bortsett fra noen eneboliger, har Tromsø få bygg fra funkisperioden på 30-tallet. Dette bygget har mange av kjennetegnene på arkitektur fra denne perioden, men er bygget så seint som i 1948. Knappe, rett avskårne volumer, flatt tak, lyse veggflater i betong eller pusset mur, vindusbånd, tilbaketrukket toppetasje og veranda/takterrassse med spinkelt metallrekkverk.
Storgt. 74
	Et moderne bankbygg fra 1964, tegnet av Jan Inge Hovig. Fasaden er trukket tilbake for å gi rom for utvidelse av Storgata. Brutalistisk modernisme som med utgangspunkt i et ønske om rasjonalitet og ærlighet har valgt «vedlikeholdsfrie» materialer og industrielt produserte elementer.
Grønnegt. 26
	Et eldre bolighus før rehabilitering i 1999. I en by som satser sterkt på fortetting og høyere utnytting av sentrum, kan man samtidig finne tilgrodde og noe slitte idyller som denne ut mot byens hovedgater.
Grønnegt. 23
	Et postmodernistisk innfyllingsprosjekt i den gamle trebyen. Tegnet av arkitektkontoret Blå Strek. Bygget har klart den vanskelige oppgaven å lage noe nytt som representerer sin egen tid, har høy arkitektonisk kvalitet og samtidig mange nok fellestrekk med den eldre bebyggelsen til at det glir inn i det eksisterende miljøet på en sympatisk måte (likheter i volum, materialvalg og overflatebehandling).
Strandgt. 35
	Velproporsjonert og fint utformet ark plassert inne på husets takflate. Det lille vinduet i takflaten har likeledes en nennsom utforming.
Den katolske kirke, Erling Bangsunds plass
	Den katolske kirke (Vår Frues Kirke), oppført i 1861. Taket er husets femte fasade og omfattes av skjønnhetsparagrafen i plan- og bygningsloven. Materialbruk og utforming betyr svært mye for kvaliteten på det taklandskapet man ser fra byens høyereliggende partier. De eldste byhusene var tekket med torv. På midten av 1800-tallet overtok teglsteinen som det viktigste materialet. Etter Ålesundbrannen i 1904 ble det strengere krav til materialbruken i byene. Dette førte til at skifertekkingen ble dominerende, fordi glør ikke hadde så lett for å trenge inn under de flatere og tettere taksteinene. I dag er det mange ulike materialer på markedet, med svært variabel kvalitet. Et annet problem er de mange ventilasjonsanlegg, heisoppbygg og lignende som «roter til» og forvansker taklandskapet.
Vestregt. 80-84
	Uthusene var viktige elementer i den gamle bebyggelsen i sentrum. Noen steder er fortsatt uthusene synlige fra gata slik som her, men de fleste steder ligger de få, gjenværende uthusene gjemt inne i kvartalene, gjerne i grensa mot naboen. Den eldste delen av Tromsø er bygget opp som en empireby. Dette innebærer at bebyggelsen er ordnet i en kvartalstruktur der hovedbygningene ligger med gavlveggene inntil hverandre og med langfasadene mot gata. Inne i kvartalene lå private, skjermede arealer med uthusbebyggelse og ulike funksjoner som stall, vognskjul, utedo, vedboder og i noen grad enklere boliger. Uthusene har ofte en enkel fundamentering og lav etasjehøyde. De fleste har mistet sin opprinnelige bruk og er vanskelige å ta i bruk til andre formål uten at vesentlige kjennetegn går tapt. De siste uthusene står i dag i fare for å forsvinne raskt og «sporløst».
Strandveien 28
	Byens minste eiendom? Kjært barn har mange navn: «Kofferten», «fyrstikkeska» og «strykejernet». Bygget på en 50,14 m² stor tomt ca.1920. For å utnytte den lille, skeive tomta optimalt, ble huset bygget skeivt. I nord hadde det i følge byggetegningene en bredde på 3,47 m, i sør var bredden 2.66 m. Foruten bolig i 2. etasje, hadde huset opprinnelig også et butikklokale i 1.etasje. Da huset ble bygget, lå Strandveien som en smal grusvei mellom huset og fjæra. I dag har Strandveien sin trase på oversiden av huset og fjæra er fylt ut og bebygd med industribygninger.
Dampskipskaia på Prostneset
	Bygget i solid gråstein som er fraktet på lektere fra Hella. Lange kaier, store båter og lange, lave lagerskur kjennetegner den perioden som begynte med oppføringen av den første kaia i 1900 og ble fullført med utvidelsen nordover i 1958. Sørjetéen kommer i 1906, nordjetéen året etter (den søndre armen på denne først i 1931).
Kaiskur, brygger, SAS-hotellet
	Lag på lag: Kai, brygger, hotell, kirke. De gamle bryggene med sine heiseinnretninger har mistet sin opprinnelige funksjon. Båtene har vokst i størrelse og har sine egne heisekraner. Varene håndteres ved hjelp av traller og trucker, ut og inn av de lave betongskurene fra slutten av 50-tallet.
Kaia, sundet, brua
	Havna og sundet er byens store og sentrale landskapsrom. Det var her det meste skjedde - fra mulige angrep mot Skansen på 1200-tallet, kirkebesøkene opp gjennom århundredene, russiske og andre utenlandske handelsskuter som ankret opp og bragte med seg en duft av den store verden, ishavstrafikken og senere rutebåtene som knyttet byen til utenforverdenen. Denne tradisjonen ble brutt da brua kom i 1960 og knyttet byen til riksveinettet. Flyplassen fra 1964 bidro også til å gjøre havna mindre viktig.
Strandveien 142
	Det er ikke branner og krig som i første rekke har omformet Tromsø, men vekstoptimismen og den fremadstrebende teknokratiske planleggingen som slo gjennom på 60-tallet. De spesielle naturforholdene i Tromsø, med den langgrunne fjæra, gjorde det lett å skape nye byggetomter for en ekspanderende industri- og lagervirksomhet. Temaer som bygningsvern, landskapsvern og estetikk var på denne tid fraværende i debatten. Noen meter med fjære er vernet ved Tollboden (Polarmuseet). Resten av den naturlige strandsonen på østsiden av øya er nedbygget eller planlagt nedbygget.
Hoteller på kaikanten, RICA og SAS
	Rica og SAS på Prostneset. De siste par tiårene har byene begynt å vende seg mot sjøen igjen. Aker Brygge i Oslo er i så måte et forbilde for mange mindre byer. I Tromsø er det nylig etablert et nytt kjøpesenter på kaikanten og en rekke bolig og hotellprosjekter er under planlegging. Prostneset peker seg ut som byens mest attraktive område for nye hotell- og konferansesaletableringer. Havnevesenet har nylig startet et prosjektsam-arbeid med Norsk Form om videreutvikling av havnefronten. Dette inngår i det landsomfattende prosjektet «Norge langs kysten».
Tromsø Skipsverft
	Tromsø Skipsverft ved Skansen er byens eldste industribedrift. Det har holdt til på samme sted siden 1848.
Freda bygg:
Skansen - Søndre Tollbugt. 8
	Forhøyningen i terrenget er rester av et gammelt festningsverk, trolig fra 1200-tallet. Ved arkeologiske utgravninger høsten 1999 er det funnet rester av brent treverk som ved hjelp av C-14 metoden er datert til ca.1250. Hovedbygningen er oppført i 1793 som bolig og kontor for den første tolleren. Bygningen har sin opprinnelige romstruktur i behold, men noen av fasadedetaljene er endret. Bygningene har hatt mange funksjoner – skole, lasarett, gamlehjem, bymuseum. Skansen er valgt til byens tusenårssted og planlegges tatt i bruk som miljøsenter. Grunnen er «automatisk fredet». Bebyggelsen ble fredet våren 2000.
Folkets hus - Storgt. 95
	Storgt. 95 ble bygget som kjøpmannsbolig i 1838. I 1911 ble den overtatt av arbeiderbevegelsen og omgjort til forsamlingslokale. Stilmessig er den en empirebygning med tydelig påvirkning fra Bergen: Svai i taket, midtark, halvrunde vinduer over dørene og liggende panel. Fredet i 1942.
Knudsengården - Skippergata 11
	Bygget som privatbolig for toller Meyer rundt 1833. Foruten hovedbygningen er også stabbur og uthusbygning bevart. Sistnevnte inneholdt opprinnelig fjøs, stall, låve, m.m., men er nå ominnredet til kontorformål. Hagen er under restaurering ved hjelp av stor frivillig innsats fra Fortidsminneforeningens medlemmer. Målet er å rekonstruere det gamle hageanlegget med skjellsandganger og tidstypiske planter. Bygningene ble fredet i 1942.
Fogd Dreyers gt. 16
	Byggmestertegnet flerleilighetshus fra mellomkrigstiden. Oppført i 1919. Representativ for arbeiderboligene som vokste fram nord og sør for sentrum i den store vekstperioden på begynnelsen av 1900-tallet. Fredet i 1995.
Aunegården - Sjøgata 29
	Oppført i 1870. Kombinert bolig og næring. Bryggene ned mot sjøen ble ødelagt i brannen i 1969. Slakterforretning fram til 1995, restaurant fra 1998. Fredet i 1991.
Skippergt. 19
	Oppført som privatbolig ca. 1833. Består av hovedbygning i empirestil og uthus/sidebygning. Bygningene ble fredet i 1942.
Verdensteatret - Storgt. 93
	Tegnet av Peter Arnet Amundsen og oppført i 1915. Den eldste kinobygningen i landet som fortsatt er i drift. Fredet i 1994.
Storgt. 94
	Bygget som privatbolig. Overtatt av den katolske kirke i 1860, først som prestegård, senere bispegård. Empirestil. Fredet i 1942.
Rådstua - Vestre gt. 48
	Bygningen ble oppført i 1863 som rådstue og fengsel. Tegnet av arkitekt Holtermann. Fengsels-lokalet på baksiden av rådstua er revet og erstattet med et øvingslokale for teatergrupper. Rådstua ble fredet i 1981. Bygningen er malt i de fargene den hadde på slutten av forrige århundre.
Tollbodbrygga (Polarmuseet)
	Den eneste av de gamle bryggene som ennå står i sin opprinnelige sammenheng på stolper i fjæra. Den lille biten naturlig fjære er den eneste på østsiden av øya som er vernet. Brygga har fra 1978 gitt rom for Polarmuseet. Fredet i år 2000.